


Vi møter Skrue hjemme i Andeby, men der blir han ikke lenge. Sammen med
søstrene Lilegull og Penny drar han ut for å finne nye skatter slik at han kan bli verdens
rikeste mann. McDuckene havner i Kongo, hvor Skrue legger seg ut med den lokal magikeren
Hoko Poko. Skrue leier en flokk bøller som raserer landsbyen hans. Dette gjør at
søstrene drar hjem i sinne. Medisinmannen svarer ved å sende en zombie etter Skrue for å
gi ham en magisk dukke. Men Skrue vrir seg unna, og fortsetter pengejakten alene. Blant
annet selger han gressklippere i Sahara og en masse annet. Til slutt havner han i St.
Petersburg, hvor han endelig kjøper flosshatten som kommer til å følge ham gjennom
resten av livet. Stokken får han med på kjøpet.
Deretter fortsetter forretningen. Etter et uheldig mellomspill ombord på
et dampskip kalt "Titanic", får han idèen til en undersjøisk skattejakt. Dette fører
til diverse ubehagelige hendelser, blant annet slåsskamper med krokodiller og
gylne kjemper i Sør-Amerikas regnskoger, og overfall av ørkerøvere i Irak.
Dette og mange flere strabaser bidrar til å gjøre Skrue til
en av verdens mektigste forretningsmenn. Samtidig utvikler han seg til den
kyniske pengemannen vi kjenner i dag, idet han ikke lenger stoler på andre enn seg selv.
Da han endelig vender tilbake til Andeby, mottas han av hele familien og
staben. Men han vil ikke ha noe med ham å gjøre, han er bare interessert i hvor mye han har
tjent. Og endelig når han målet: han er blitt verdens rikeste mann. Selv om dette går på
bekostning av familiesamholdet, er det det eneste som betyr noe for Skrue.

Voodoo Hoodoo opptrer i "Voodoo Hoodoo (Jubileumsboken "Gullegg",
1988). Her ligner unge
Skrue Donald på en prikk, og dette er årsaken til at Voodoo Hoodoo mister
sporet av Skrue 70 år
seinere. I stedet er det stakkars Donald som får svi.
Skrue sender seg selv hjem i en kanon fra boerkrigen, fra Donald Duck & co
nr. 10/1952.
Skrue forteller om et oppgjør med noen røvere, nevnt i
"Spøkelsesbymysteriet" (DD nr.
38-39/1967).
I Onkel Skrue begynner på nytt" (DD nr. 43-45/1959) får vi vite at
Skrue var "...på
verdensutstillingen i St. Louis for å selge grammofontrakter..."
Frøken Vable, Skrues sekretær, møter vi i denne episoden. Hun dukket opp i
historien "The Midas
Touch" i USA. Denne heter "Gode, gamle tiøringen" (Kjempeboken
"Jeg, Onkel Skrue",
1975). Dette var imidlertid etter at hun hadde opptrådt i flere
historier i Norge.
Her er en liste over ytterligere ting:
- Verden største diamantgruve: "Onkel Skrue i pengegaloppen"
(DD nr. 20-22/1960).
- Kvakk Kvakk-stammen: en histiorie i Donald Duck & co nr.
40/1961.
- "Han selger gressklippere i Sahara: fortsettelseshistorien om
kong Salomos gruver
(DD nr. 1-2/1959)
- "Han omsetter salt i Egypt...": en historie i Donald Duck & co
nr. 49/1959.
- "...hadde agentur på sydvester i Aden...": "McDuck av
Arabia" (DD nr. 7-9/1967)
- "...til Nederland. Mens han selger vind til vindmøllene langs
kysten...": "Den
flygende hollender" (DD nr. 8-10/1960)
- "Den hatten kostet meg 14 kroner..": "Lemenjakten" (DD nr.
46-49/1974)
- "...Jeg har vært i stallene og solgt munnspill...": "Onkel
Skrue begynner på nytt"
(DD nr. 43.45/1959)
- Historien om den rødstripete rubin: "Snobber med status"
(DD nr. 41-43/1963)
- "...i ett år dykker han etter skatter utenfor kysten av
Vestindia.": "Den lure onkel
Skrue" (W. Disneys serier nr. 1/1954)
- "...leter etter et velegnet sted til gummiplantasjen i Guyana,
hvor han må slåss
med tolv meter lange krokodiller om plassen.": "Nifse greier i
Nifsemyra" (DD nr. 15-18/1966)
- Den gylne mannen: "Donald Duck på frimerkejakt i Corombia"
(DD nr. 41-43/1972)
- Skrues forkjærlighet for muskat-te: "Onkel Skrue på
muskat-jakt" (DD nr. 29-31/1963)
- "...som den gangen i Bagdad...": "Den lure onkel Skrue"
(W. Disneys serier nr. 1/1954) Dette utsagnet har Rosa tolket
fritt i denne episoden.
- Maharajaen av Pengostan: fortellingen om Kornelius
Kvakk-statuen (DD nr. 3/1953)

Etter mitt syn en av de bedre episodene. Her ser man utviklingen fra unge
Skrue, som setter familien høyt, til dagens Skrue, i hvis liv bare penger betyr noe.
Samtidig en trist forandring, vi ser hvordan søstrene hans sørger over en bror
som de er glad i, men som de har mistet.
Lillegull uttrykker det på denne måten: "Nå har han [Skrue] bare pengene
sine - og det man kan kjøpe for penger! (Sukk!) Egentlig er han en fattig
mann."
Don Rosa sier selv at dette var et av de vanskeligste kapitlene å skrive,
siden det egentlig ikke skjer annet i Skrues liv utover at han bygger opp
imperiet sitt etter at han bosetter seg i Andeby inntil han debuterer i historien
"Jul på Bjørnefjell" (DD nr. 25/1957-1/1958).
');
document.write('');
// document.write('');
document.write('');
document.write('');
if (document.cookie.indexOf('fcseenpop') == -1) {
pop_domain = document.domain.substring(document.domain.indexOf('.'));
expiry_date = new Date(new Date().getTime() + 86400000).toGMTString(); // 24 hours
document.write('');
document.cookie = 'fcseenpop=1; path=/; domain=' + pop_domain + '; expires=' + expiry_date;
}
}
}
// -->