|
|
Donald og guttene er på vei til Skrues residens, hvor de er onvitert på julemiddag, idet de ser filmavisen i vinduet på en elektrisk forretning. Den Skrue de møter, er en illsint og bitter gamling. Han sitter i en mørk stue omgitt av haugevis av ting fra hans innholdsrike liv. Mens Ole, Dole og Doffen er imponert over det de ser, tror Donald at alt er falskt, og at Skrue er en forvirret gammel gubbe.
Så legger de i vei mot pengebingen. Her får guttene seg en overraskelse når de får se hva bingen virkalig inneholder. Ikke gamle regnskapsbøker, men penger. Penger som Skrue har tjent selv. Men selvfølgelig: overraskelsen rekker ikke å vare lenge. Som troll av eske dukker den fæle B-gjengen opp, forkledd som julenisser. De sperrer Duck'ene inne og starter plyndringen av bingen. Men på rommet hvor Skrue og slektningene sitter innelåst, står det også ei gammel kiste som inneholder gammelt gullgraverutstyr. Donald gjør narr av det, til Skrues grenseløse irritasjon. Han hakker seg gjennom døra, og sammen setter de etter B-gutta. De bruker kista som kjelke. Deretter følger en begivenhetsrik hest-og-kjerre-jakt, som selvfølgelig ender med at Skrue gjør kort prossess med B-gjengen. Og plutselig er Skrue som ny. Han minnes sine bravader i ungdommen, og tar dermed en avgjørelse om å fortsette som forretningsmann. Grunnlaget for nye eventyr er lagt.
For det meste bygger kapittel tolv på "Jul på Bjørnefjell" (Donald Duck & CO nr.
25/1957-1/1958), idet tråden herfra tas opp. Handlingen utspiller seg etter natten
på Bjørnefjell, men før julefeiringen sammen med Skrue.
Åpningen på dette kapittelet er nærmest en kopi av Orson Welles' film "Citizen Kane". Rosa er
filmfanftiker, og har brukt scener fra denne og andre filmer flere ganger.
