|
|
Etter tre år med forgjeves gullsøk forlater Skrue Sør-Afrika til fordel for nye eventyr...
Denne episoden er et "forspill" til Skrues glansdager i Yukon, og
bygger blant annet på en kommentar fra "Gull-feber på månen" (DD
nr. 18-19/1965): "...den fæle sommeren i Transvaal da sola stekte
slik at smeltet og rant som sirup..." Ut fra dette kunne Rosa datere
handlingen til gullrushet i Transvaal fra 1886-1889. I den samme
Barks-historien forteller Skrue at han kjørte til Afrikas gullfelter
i ei oksekjerre.
Skrue får aldri vite hva Guldbrand Gråstein heter. På denne måten ivaretar Rosa handlingen i "Onkel Skrue får en konkurrent" (DD nr. 10-12/1961), hvor Skrue møter Gråstein for første gang, men ikke kjenner ham igjen. Videre viser Rosa et bilde av Kaffir-Gaffir gullgruve som de to rivalene slåss om i "Safari i Afrika" (DD nr. 45-47/1966).
Denne episoden viser at Gråstein, i likhet med Skrue, begynte på bunnen
og arbeidet seg til sin rikdom. Derfor betraktes han som en mer verdig
motstander enn for eksempel Rikerud, som ble født til rikdom (se
del 4).
Vannbøffelen finnes ikke naturlig i Afrika, men perfeksjonisten Rosa oppdaget at den ble innført for å arbeide på gullfeltene. Derfor lot han Gråstein bli surret til en vannbøffel da han ble tatt i diamanttyveri.
