Kapittel 8: Sølvstrømmen

Om handlingen
Endelig har Skrue kommet til Yukon! Sin vane tro jobber han seg over havet som fyrbøter. Etter å ha møtt Wyatt Earp (!)og lånt penger fra en ågerkar ved navn Sleipe-Simon, går ferden fra byen Skagway over Chilcootpasset. Skrue tråkker i vei, og kommer til Dawson, gullrushets "hovedstad". Skrue fortsetter innover i landet, og støter på en uutforsket dal. Her setter han i gang med gullsøket. Dag og natt jobber og sliter han, men det vesle han finner går med til å betale renter på lånet fra Sleipe-Simon.

Sleipe-Simon finner ut at Skrue er på sporet av noe stort, men han gjør en stor feil da han slår ned Skrue og tar ham med til elvebåten sin. Skrue river seg løs og knuser hele båten, inkludert inventar og mannskap. Så drar han tilbake til det hemmelige skjerpet sitt, hvor han endelig finner en gullklump på størrelse med et strutseegg. Skrue er en rik mann.

Noen Barks-kjensgjerninger
Gylne Gulda, som driver baren i Dawson og er forelsket i Skrue, stammer fra klassikeren "På jakt etter gull" (DD nr. 52/1959-2/1960).
Sleipe-Simon er hentet fra "Gøy i Alaska" (DD nr. 1-3/1967). Her får vi vite hvordan en sleiping prøver å kreve inn et lån fra 1896, og Rosa forteller hvordan lånet ble tatt opp.

Andre ting
Seriens to høydepunkt, etter mitt syn, kommer i denne episoden. Det første er når Skrue er fanget på Sleipe-Simons elvebåt, og Simon leser opp et brev hjemmefra. Her får Skrue vite at moren hans er d¿d, og dette fører til et voldsomt raseriutbrudd. Det er en deilig scene når han denger løs på skurkene med flygler og støpejernsovner.

Det andre kommer idet Skrue finner gullklumpen. Rosa har, helt bevisst, latt ham nøle et lite øyeblikk før han vasker steinen for å bekrefte at det virkelig er gull. Han reflekterer over konsekvensene av funnet, og hvordan livet hans vil bli totalt forandret. Dette viser at Skrue tross alt ikke er en følelseskald forretningsmann, slik mange kanskje oppfatter ham i dag.


Gå tilbake Forrige kapittel Neste kapittel